I Trygg Trafikk mener vi at arbeidet med nullvekstmålet og nullvisjonen bør samordnes, slik at vi unngår at to gode hensikter utligner hverandre.

Regjeringen er klokkeklar på at nullvisjonen er det overordnede målet for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge: «Vi skal ikke ha ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken.»

Samtidig har en sentral målsetning i miljøpolitikken siden Stortingets klimaforlik fra 2012 vært nullvekstmålet. Nullvekstmålet går ut på at all vekst i persontransport i de store byene skal skje gjennom at flere sykler, går eller bruker kollektivtrafikk, slik at vi unngår en økning i biltrafikken. I forlengelsen av dette ønsker regjeringen at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen – både av klimahensyn, og på grunn av helsegevinstene.

Dilemmaet nullvisjon og nullvekstmål

– Vi i Trygg Trafikk er enig i  at begge målene i seg selv er fornuftige. Men regnestykket må gå opp, og vi må ikke ende opp med at nullvisjonen og nullvekstmålet kommer i konflikt. Følger man myndighetenes anbefalinger i dag, utsetter man seg for økt risiko. Derfor mener vi det er avgjørende at myndighetene tilrettelegger for at det blir tryggere å sykle og gå, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

Folkehelse og klima er to av de aller viktigste sakene på dagens politiske dagsorden, og i denne sammenhengen etterlater det oss med et dilemma: Fra et miljøperspektiv er det helt nødvendig at vi reduserer utslippene våre, blant annet ved å sørge for at biltrafikken ikke øker, mens en nullvekst i biltrafikken betyr at det må bli flere myke trafikanter – syklister og fotgjengere – noe vi vet øker risikoen for ulykker. I de store byene har vi sett en stor økning i sykkelulykker de siste årene.

– Byvekstavtalene er et viktig redskap for å nå nullvekstmålet, men trafikksikkerhet og nullvisjonen er ikke inkludert i disse planene – og dette må kobles bedre sammen, sier Johansen.

Storbyområdene og aktørene i byvekstavtalene bør forpliktes til å utarbeide en plan med tiltak for å redusere ulykker, slik at vi kan kompensere for den økte ulykkesrisikoen vi får med flere syklister og gående.

Hva er Trygg Trafikks rolle?

Samfunnsansvaret til Trygg Trafikk er å passe på at trafikksikkerheten ikke blir glemt i spørsmål som dette. Trafikksikkerheten må ha sin rettmessige plass i likningen. Derfor er Trygg Trafikk så ofte som mulig til stede i politiske sammenhenger der nullvekstmålet og nullvisjonen er på agendaen, nettopp for å forsikre oss om at sikkerheten ikke blir glemt.

– Det må jobbes på flere fronter for at disse to målsetningene ikke skal gå ut over hverandre: Det handler på den ene siden om sikker infrastruktur og et tydelig regelverk. På den andre siden handler det om bevisstgjøring – om kunnskap og holdninger i samfunnet og hos den enkelte trafikant. På dette punktet går Trygg Trafikk grundig til verks: Vi går inn i skole og barnehage, prater med ledelse, lærere og barnehagelærere, slik at vi får spredt den kunnskapen vi sitter på, på best mulig måte, sier Johansen.

Mørketall i statistikken

En utfordring er at den informasjonen som er tilgjengelig ikke alltid er fullstendig. Vi må sørge for at den kunnskapen som samles og spres, er korrekt – og ikke minst at vi som samfunn kan legge opp handlingsplaner på bakgrunn av data som stemmer overens med virkeligheten. 

– Slik situasjonen er nå, er det dessverre store mørketall i ulykkesstatistikken. Dette gjør det forebyggende arbeidet vårt vanskeligere, og i forlengelsen av det blir det også vanskeligere å realisere nullvisjonen, mener Johansen.

Mørketallene er blant annet et resultat av at politiet og helsevesenet opererer med flere ulike statistikker. Myndighetene baserer seg på statistikk fra politiet, som er spesielt ufullstendig når det gjelder eneulykker på sykkel. De fleste sykkelulykker er nemlig eneulykker, og det er grunn til å tro at mange ulykker derfor ikke blir fanget opp verken hos politi eller helsevesen. En kartlegging ved Oslo skadelegevakt viser at kun 1 av 3 hardt skadde syklister kommer med i den offisielle statistikken, og det anslås at kun 1 av 20 hardt skadde fotgjengere kommer med i statistikken.

– For å kunne jobbe mer målrettet med forebygging av ulykker trenger vi et bedre system for samordning av statistikk, slik at vi får oversikt over det reelle skade- og ulykkesomfanget blant myke trafikanter i dag, sier Johansen.

Veien videre mot nullvisjonen

afikantene lærer seg å identifisere risikofaktorer og ta sikre valg i trafikken. Videre må sjåfører av biler og større kjøretøy lære seg å ta ansvar for medtrafikanter i et stadig mer krevende trafikkbilde gjennom vise hensyn, senke farten, holde avstand og alltid sjekke blindsonen.

Trygg Trafikk mener at offentligheten trenger bredere og mer nyansert kunnskap om hvordan vi kan nå nullvekstmålet og nullvisjonen, slik at vi sammen kan ta beslutninger som fører fram mot begge målene, uten at det ene går på bekostning av det andre.

Les også Etterlyser umiddelbare tiltak for å redusere dødsfall blant fotgjengere og syklister