Regjeringen har i Granavolden-plattformen forpliktet seg til å redusere antallet som omkommer og blir hardt skadet i veitrafikken til maksimalt 350 i 2030. – Vi er bak målkurven, og vet at underrapporteringen av alvorlige trafikkulykker er enorm. Likevel ser vi ingen økt satsning på trafikksikkerhet i neste års statsbudsjett, heller tvert om. Det skuffer oss, sier Johansen.
Nullvisjonen krever noe av politikken
Investeringene i riksveiene fortsetter og Statens vegvesen og Nye veier skal de neste årene effektivisere for å få «mer vei for pengene». Dette skal imidlertid ikke gå på bekostning av trafikksikkerheten på riksveiene, fremgår det av budsjettforslaget. – Det må i praksis bety at samferdselsministeren beslutter at det ikke etableres en ny standard for smale motorveier med fartsgrense 110 km/t, fordi det vil føre til 15-20 prosent flere ulykker enn dagens skulderbredde, sier Johansen. Nye og fleksible standarder for motorveier har vært på høring i 2020, og departementets beslutning ventes om kort tid. Statens vegvesen har anbefalt at firefeltsmotorveier med årsdøgnstrafikk på 6 000 til 12 000 kjøretøy bygges med smal skulderbredde og fartsgrense 110 km/t, fordi deres beregninger viser at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Trygg Trafikk er uenig fordi det meste av «lønnsomheten» hentes fra høyere fart og lavere sikkerhetsstandard, og påpeker at liv og helse vektes alt for lavt i beregningene. – Denne saken viser at nullvisjonen krever noe av politikken, og vi er spent på hvordan føringene i budsjettforslaget vil komme til uttrykk i denne konkrete saken, sier Johansen.
Savner satsning på fylkesveier og trafikantrettet arbeid
Omtalen av «vegformål» i budsjettforslaget for 2021 handler i hovedsak om riksveinettet. Det beregnes at riksveiinvesteringene i 2019 vil gi en årlig gjennomsnittlig reduksjon på til sammen 5 drepte og hardt skadde i trafikken. Overføringene til fylkesveinettet, der risikoen i gjennomsnitt er nesten dobbelt så høy for å bli drept eller hardt skadet per km som kjøres sammenlignet med riksveinettet, står imidlertid på stedet hvil. – Det haster med å få utbedret forfalne og farlige fylkesveier. Videreføringen av rammetilskuddet via Kommunal- og regionaldepartementet og tilskuddsposten for viktige næringsveier på 100 mill. kr. er langt unna behovet, sier Johansen. Trygg infrastruktur er viktig, men forskning viser at de fleste ulykker kan knyttes til høy fart, rus og uoppmerksomhet. – Det er desidert flest liv å spare på at trafikantene tar sikrere valg i trafikken, og vi savner tydeligere føringer og økte midler til trafikantrettet arbeid, sier Johansen.