Trygg Trafikk ønsker stans av prøveprosjekt om å legge ned UP i Nord-Troms og Finnmark

Det er Politiforum som forteller om Politidirektoratets og politidistriktets planer om prøveprosjektet som UP-sjef Steven Hasseldal også er skeptisk til. Han sier i intervjuet til Politiforum at grunnen til at UP ikke ønsker dette prosjektet velkommen, er at de er redd for at det vil bety langt mindre aktivitet på trafikkområdet, noe som vil gå utover trafikksikkerheten. Hasseldal tror prosjektet vil innebære en svekket kontrollinnsats frå politiets side.

Korona har vist hvor viktig UP er

Erfaringer fra kontroller på veier med mindre trafikk nå under korona-tiden, viser at mange førere bryter trafikkreglene når de opplever mindre trafikk på veiene og økt frihet. Det viser at fortsatt er stort behov for politikontroller som forebygger og avdekker slik risikoatferd. – Gjennom UP utøves denne innsatsen på en meget strategisk, kunnskapsbasert og kostnadseffektiv måte. Vi har svært liten tro på at politidistriktene, heller ikke i Nord-Troms og Finnmark, kan og vil overta dette ansvaret på en like god måte, sier Johansen.

Ikke første gang UP vurderes nedlagt

UP ble sist foreslått nedlagt og ressursene overført til politidistriktene i 2017. Da fikk forslaget sterk motbør både fra Samferdselsdepartementet og det nasjonale trafikksikkerhetsmiljøet. Forslaget utløste også et felles opprop fra Trygg Trafikk og 15 andre sentrale organisasjoner i samferdselssektoren og ble stoppet.

Argumenter for å bevare UP

  1. Politikontroller redder liv og er samfunnsøkonomisk lønnsomt
  2. UP er garantisten for at politiet prioriterer trafikksikkerhet
  3. UPs spisskompetanse og kapasitet kommer politidistriktene til gode
  4. Innbyggerne ønsker politi på veiene og har tillit til politiets arbeid
  5. UP avdekker et bredt spekter av kriminalitet og er en fleksibel og mobil bistandsressurs
  6. UP er en meget viktig aktør i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet

Ruskjøring, høy fart etter forholdene og uoppmerksomhet er fortsatt de viktigste årsakene til at mennesker omkommer og blir hardt skadet i trafikken. Det er godt dokumentert, blant annet av Transportøkonomisk institutt, at politikontroller har en sterk forebyggende effekt på trafikkfarlig atferd og at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ansvaret for politiets trafikksikkerhetsarbeid er i dag fordelt mellom UP og politidistriktene, men UP jobber mer strategisk og systematisk, og aktivitetsnivået er mye høyere. Sannsynligheten for at politidistriktene nedprioriterer forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er stor, fordi de presset på ressurser og erfaringsmessig prioriterer andre (akutte) hendelser. UP har vært på veiene i over 80 år og bygget opp et meget kompetent fagmiljø på trafikksikkerhet. Når et politidistrikt avgir folk til UPs tjeneste får de tilbake en kompetanse som er helt uvurderlig i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Dette samspillet er viktig for kvaliteten på innsatsen. Politiets årlige innbyggerundersøkelser viser at trafikkfarlige hendelser er noe av det flest innbyggere er bekymret for. Undersøkelsen viser også innbyggerne har høy tillit til politiets håndtering av dette området. UP kan drive målrettet kontroll av mistenksomme førere. Ofte avdekkes ulovlige forhold på stedet som effektivt kan sendes videre i straffesakskjeden. UP er en fleksibel og mobil bistandsressurs for politidistriktene ved store ekstraordinære hendelser. Nullvisjonen er bredt politisk forankret og myndighetene har satt et ambisiøst mål om å redusere antallet som omkommer og blir hardt skadd til maksimalt 350 i 2030. Skal vi lykkes med dette må alle relevante aktører, også politiet bidra.