Ledere må engasjere seg i ulykkene

For folk flest er trafikkulykker og arbeidsulykker to forskjellige begreper som en ikke forbinder med hverandre. Selv mange vogntogsjåfører, som har veien som sin fremste arbeidsarena, tenker på arbeidsrelaterte ulykker som noe som skjer under lasting eller lossing. Opplever de en ulykke ute på veiene, er det en trafikkulykke. For Trygg Trafikk er dette to sider av samme sak. Hvis du skader deg i bilen i arbeidstiden, da er det en arbeidsrelatert ulykke. Dessverre er det få som tenker slik.

Mange dødsulykker

Trygg Trafikk avholdt nylig trafikksikkerhetskonferansen «Skulle bare på jobb», om arbeidsrelaterte ulykker. Utgangspunktet var at 36 prosent av dødsulykkene involverer ansatte som kjører bil i arbeidstiden. Sjåførene er ikke nødvendigvis ansvarlige for ulykkene, eller de som utløser hendelsene. Men ansatte som kjører i arbeidstiden er involverte i mer enn hver tredje dødsulykke, og det bør være et tankekors for arbeidsgiverne. Hver av disse hendelsene er en tragedie, og hver ulykke er et nederlag for oss som jobber med risikoreduserende tiltak. Likevel omfatter de arbeidsrelaterte ulykkene mer enn dødsulykkene. Langt flere blir hardt skadd eller lettere skadd. I tillegg skjer det årlig tusenvis av uhell med materielle skader, som koster virksomhetene og det øvrige samfunnet store summer. Årets konferanse handlet naturligvis om yrkessjåførene bak rattet i vogntog og busser. Men den største målgruppen for dette temaet er alle oss andre: I en undersøkelse gjort av TNS Gallup, på oppdrag fra Trygg Trafikk, svarer 85 prosent av bedriftene at de har ansatte som kjører i arbeidstida. Dette var en spørreundersøkelse som gikk til virksomheter i bransjer en normalt ikke forbinder med transport.

Reisepolicy

Å redusere de arbeidsrelaterte trafikkulykkene er i stor grad et ledelsesansvar. Det handler om at lederne for virksomhetene følger opp kravene i Arbeidsmiljøloven, som sier at alle risikofaktorer for de ansatte skal reduseres. Trafikkulykker er i høyeste grad en risikofaktor for de som tilbringer arbeidstid på veiene. Hvis ikke lederne engasjerer seg i dette arbeidet, er det vanskelig å få til. Det er de som må beslutte at det skal investeres tid til opplæring av ansatte, og utvikling av sikkerhetsrutiner og -systemer i virksomheten. Dette behøver ikke å koste store summer. For små bedrifter kan det være nok med en enkel reisepolicy, som for eksempel krever at ansatte bruker bilbelte, ikke snakker i mobiltelefon når de kjører, følger fartsgrensene og trafikkens øvrige lover og regler. Det viktigste er at virksomhetene anerkjenner trafikksikkerhet som et tema i sitt HMS-arbeid, identifiserer situasjoner der ansatte utsettes for risiko og jobber ut tiltak som kan redusere risikoen.

Hva vet politiet?

God ledelse er altså en forutsetning for å lykkes. Men det er ikke ledelsen i virksomhetene som får skylden, når noe går galt i trafikken. Det er de ansatte, mannen eller kvinnen bak rattet, som møter samfunnets straffereaksjoner. Virksomheter blir nær sagt aldri straffet for mangelfull opplæring av ansatte eller manglende HMS-arbeid, som bryter med Arbeidsmiljøloven. Likevel bidrar slike mangler til ulykker, noe Statens Havarikommisjon for Transport har flere eksempler på. Er politiet oppmerksomme på disse problemstillingene, under etterforskningen av slike ulykker? Mye tyder dessverre på at det ikke er slik. En kan også spørre seg om Statens vegvesen og Arbeidstilsynet fører et tilstrekkelig godt tilsyn med virksomhetene. Like viktig er det at arbeidsgiverne kjenner til føringene som ligger i Arbeidsmiljøloven, og at lovteksten på dette området blir gjort tydeligere. En ting er i hvert fall sikkert: skal vi få til en ulykkesreduksjon trengs det et nært og godt samarbeid mellom alle aktørene som jobber med trafikksikkerhet. Både Arbeidstilsynet og Statens vegvesen er viktige premissleverandører for dette arbeidet. Det samme er politiet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, Trygg Trafikk og våre medlemmer i offentlig og privat sektor. Til syvende og sist er det likevel bedriftene og virksomhetene selv som må gjøre den største jobben. Det krever kunnskap og handling, men først og fremst vilje. Geir Mo Styreleder i Trygg Trafikk Jan Johansen Direktør i Trygg Trafikk