Ifølge funnene som ble presentert er nedgangen i trafikkulykker i byområdene er bare halvparten av den generelle nedgangen i trafikkdrepte på landevei i perioden 2010 – 2017[1]. Fotgjengere, syklister og motorsyklister – de tre mest sårbare trafikantgruppene – representerer 70% av de drepte og hardt skadde på urbane veier[2].
Mener funnene viser at sårbare trafikanter må prioriteres
Dovilė Adminaitė-Fodor, hovedforfatter av rapporten, kommenterte funnene slik:
– Så lenge mennesker ikke føler seg trygge når de går og sykler i våre tettsteder og byer, vil mange mangle motivtasjon til å bruke de mest bærekraftige transportmetodene. Dette kan skape en ond sirkel siden mennesker som bruker bilen i stedet utsetter de sårbare trafikantene rundt seg for større risiko.
– I løpet av de neste 10 årene ønsker å vi at EU og alle de europeiske landene investerer i urban transport på en måte som prioriterer de mest sårbare trafikantene, sa hun videre ved rapportlanseringen.
Adminaitė-Fodor la også vekt på sammenhengen mellom miljøhensyn og sikkerhet:
– Mange tettsteder og byer fokuserer med rette på forbedring av luftkvalitet og bærekraft i byene, og de nedprioriterer bruk av privatbiler. Men hensynet til sikkerhet må følge hånd i hånd med miljøhensyn slik at mennesker som sykler og går kan gjøre det i et trygt trafikkmiljø, understreket hun.
Store forskjeller innad i EU
En av hovedutfordringene for byene er å håndheve trygge fartsgrenser. I landene som har landsomfattende fartskontroller på urbane veier, kjører mellom 35 og 75 prosent av observerte kjøretøy med en hastighet på over 50 km/t. Rapporten dokumenterer også store forskjeller i sikkerhetsnivå på tvers av landene i EU-. Dødelighet på veier i bymiljøer er høyest i Romania med 105 trafikkdrepte årlig per million innbyggere Dette er fire ganger høyere enn gjennomsnittet i EU. Men det er flere land som leder an. Rundt ni personer per million innbyggere er drept på veier i urbane områder i Sverige, 11 i Storbritannia, 13 i Nederland og 14 i Irland og Spania.
Når det gjelder forbedringer er Latvia, Hellas, Portugal og Polen de EU-landene som mellom 2010 og 2017 har gjort størst fremgang når det gjelder å redusere trafikkdrepte i bymiljø.
Fremtidens transport behøver kloke grep og smarte løsninger
Forfatterne av rapporten sier også at endringer i mobilitetsmønstre kan ha en stor effekt på urban mobilitet og urban trafikksikkerhet i fremtiden. Den begrensede plassen i urbane områder må brukes smart og effektivt for å gjøre det mulig med økt mobilitet uten å sette trafikantene i fare.
Innførselen av elektriske sparkesykler og andre nye former for mikromobilitet kan også gi behov for en ny nasjonal lovgivning eller et regelverk på bynivå, infrastrukturtilpasninger og opplæringsaktiviteter i likhet med tilpasninger som kreves for økt sykling. Mangel på data og reguleringer hindrer fremgang på dette området på nåværende tidspunkt, ifølge rapporten.
Rapporten inneholder mer enn 20 anbefalte tiltak for EU på myndighetsnivå i land og by. Den kan lastes ned fra hjemmesiden til ETSC: www.etsc.eu/pinflash37.
—
[1] Trafikkdrepte på veier i byområdene gikk ned med et gjennomsnitt på 2,2 prosent hvert år mellom 2010 – 2017, sammenlignet med 3,9prosent på landeveier, dvs. en gjennomsnittlig forskjell på 1,7 prosent.
[2] Omkomne på urbane veier: fotgjengere= 39%; motorsyklister = 19%; syklister = 12%. Hardt skadde på urbane veier: fotgjengere= 25%; motorsyklister = 22%; syklister = 23%.