1) Hvorfor vil Trygg Trafikk ha snittfart-fotobokser (streknings-ATK)? Snittfart-fotobokser redder liv og helse. I følge en undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt (2014) reduseres antallet drepte og hardt skadde med inntil 54 prosent. Grunnen er at fotoboksene får bilistene til å senke farten. Dermed blir det færre alvorlige ulykker. Trygg Trafikk mener at når vi har et billig tiltak som vi vet virker, bør det brukes mer! 2) Hvor bør snittfart-fotobokser benyttes? Trygg Trafikk mener ikke at det skal settes opp snittfart-fotobokser «overalt». Derimot mener vi at dette er et godt tiltak på enkelte strekninger med mange alvorlige ulykker. Det gjelder i hovedsak strekninger med høy gjennomsnittsfart, og er særlig aktuelt i lange tunneler. Et eksempel på det er Ellingsøytunnellen og Valderøytunnelen i Møre og Romsdal (riksvei 658). Siden åpningen i 1987 er 78 mennesker drept eller skadet. Målinger viser at gjennomsnittsfarten er svært høy. Statens vegvesen søkte derfor Samferdselsdepartementet om å sette opp snittfart-fotobokser. Statsråden sa nei, uten å begrunne avslaget. Det mener Trygg Trafikk, og det øvrige fagmiljøet som jobber med trafikksikkerhet, at er uforståelig. 3) Hvorfor er det viktig med redusert fart? Sammenhengen mellom fart og ulykker er godt dokumentert. Å kjøre bil handler om å kontrollere bevegelsesenergien. Selv små endringer gir store utslag i både reaksjonslengde, bremselengde og dermed også i skadegrad og antall ulykker. Dette kommer vi ikke unna uansett hvilke fysiske tiltak vi setter inn på veiene eller i kjøretøyene. Hvis gjennomsnittsfarten på en vei øker med 10 prosent, øker dødsulykkene med 50 prosent. Reduseres gjennomsnittsfarten på en vei med 10 prosent, går antall dødsulykker ned med 40 prosent. 4) Hvilke tiltak er mest effektive? Snittfart-fotobokser er bare ett av mange viktige trafikksikkerhetstiltak. Trygg Trafikk støtter også nye og bedre veier, midtdelere, romlefelt, og flere politikontroller. Dette har vi framhevet i mange sammenhenger, men det tar tid å få på plass. I mellomtiden kan vi sette opp snittfart-fotobokser på enkelte ulykkesutsatte strekninger, som et billig og effektivt tiltak. 5) Går ikke ulykkene uansett ned? Foreløpige tall viser at 147 mennesker døde i trafikken i 2014. Flere hundre ble hardt skadet. Situasjonen var langt verre før, men for hver person som blir drept eller skadet er ringvirkningene store. Det fører med seg lidelser for skadde og pårørende og koster samfunnet store ressurser. At statistikken går i riktig retning må ikke bli en sovepute. Gode resultater oppnås med målrettet, tverretatlig arbeid over tid.