Beslutningen markerer slutten på en langvarig analyse- og høringsprosess, der en forventet økning i antallet ulykker har vært et viktig og tydelig kommunisert tema i myndighetenes saksgrunnlag. – Trygg Trafikk er selvsagt ikke imot å få mer igjen for felleskapets penger, men vi er kritiske til at mye av den såkalte lønnsomheten hentes fra høyere fart, små tidsbesparelser og et lavere sikkerhetsnivå. Det har altså blitt viktigere å spare tid enn å komme trygt frem, sier Johansen. I dag skal en firefeltsvei være 23 meter bred og ha en skulderbredde på 2,75 meter. Veier med 6-12 000 kjøretøy i døgnet bygges som to-trefeltsveier med fartsgrense 90 km/t. Nå blir det mulig å bygge firefeltsvei med fartsgrense 110 km/t og skulderbredde på 1,5-2 meter på denne type strekninger.
Må forvente flere alvorlige ulykker
Forskning viser at smal veiskulder kombinert med høy hastighet øker ulykkesrisikoen fordi kjøretøy som må stanse på grunn av driftsproblemer, tomt batteri og illebefinnende ikke får plass på skulderen, men må stå delvis i kjørebanen. Dermed øker risikoen for at påkjørsel av andre kjøretøy som kommer i høy hastighet. Smal veiskulder gir også redusert sikkerhetsmargin til å gjenvinne tapt kontroll for førere som er uoppmerksomme eller sovner, og fjerner muligheten for unna-manøver på høyre side. – Flere alvorlige ulykker har skjedd på høyhastighetsveier med smal skulder de senere år. I sommer ble en lastebilsjåfør kjørt ned på E18 mellom Tvedestrand og Arendal. På ulykkesstedet er det bygget smal skulder etter dispensasjon fra veimyndighetene. Statens havarikommisjon gransker nå om dette kan være en medvirkende årsak til dødsulykken. Vi er urolig for at vi får flere slike ulykker, sier Johansen. Smalere veiskulder vil også gjøre det mer krevende for politiet å stanse kjøretøy som setter andre trafikanter i fare, og utrykningskjøretøy mister viktig fremkommelighet ved ulykker når det er kø.
Hvilke avbøtende tiltak?
Ifølge Hareide skal det legges opp til avbøtende tiltak dersom skulderbredden bygges under 2 meter for den smaleste firefeltsveien. Statens vegvesen skal vurdere hvilke avbøtende tiltak som skal brukes på de ulike strekningene. Byggherren (Statens vegvesen eller Nye veier) skal foreslå veistandard og Samferdselsdepartementet vil ta den endelige beslutningen. – Vi er ikke kjent med at det finnes avbøtende tiltak som kan veie opp for den økte ulykkesrisikoen som smale veiskulder medfører og stiller oss spørrende til hva vegmyndighetene vil komme opp med her. Uansett synes vi det er både underlig og lite fremtidsrettet å bygge nye strekninger med et sikkerhetsnivå som er så lavt at det krever avbøtende tiltak, sier Johansen.